Gå til innhold
  
      
  
  
      
  
  • blogginnlegg
    37
  • kommentarer
    33
  • visninger
    23 451

Snikende jernpanne, hoppende stekefett


Gjest

553 visninger

OD var på torsdagen, torsdagen var OD på, den dagen OD var på het torsdag, det er merkelig det her... OD var på en torsdag.Don't ask, don't tell.Som sagt var OD på torsdagen, det er mye som er sagt og det kommer til å bli mer, blant annet det at jeg lekte kokk.Et av måltidene jeg lagde var Tikka Masala, en kyllingrett fra India. Den innholdt selvfølgelig kylling og kyllingene skal være i biter, mao jeg måtte skjære den i biter. Rå kylling er faktisk noe av det verste jeg tilbereder som en kjøkkenkunstner. Når jeg skjærer i det rosa kjøttet tenker jeg hele tiden på menneskekjøtt. Jeg har tydeligvis alltid forestilt meg menneskekjøtt som kyllingkjøtt, uten blod og helst partert fra kroppen selvfølgelig, men man kan vel ikke få alt her? Jeg kan se spor etter blodårer, nerver og diverse andre ting som holdt den livløse pølen i live før. I hodet mitt blir kjøttet transformert til den levende kyllingen den var før, hvordan levde i fangenskap før dens oppgave i livet var fullført.Jeg kan forstå vegetarianer. Levende vesner blir bragt til verden kun for å mette våre allerede mette munner. Jeg har selv fisket, fisket en god del - jeg liker det. Når fisken kommer opp fra det mørke dypet hvor det levde et utrygt liv, kan du se livsgleden i øynene, viljen til å overleve. Uansett hvor smertefullt det er å få munnen preforert av kroker peiser de på, gjør motstand ... de er ikke rede til å dø. Vel, så feil kan man ta. Fisken kommer opp i båten, kroken ristes av og kniven går inn og kutter hovedpulsåren. Livet renner ut av fisken like raskt som blodet, men han kjemper fortsatt.Jeg finner ut at den fancye superpanna jeg kjøpte for over et år siden var tatt av dage. Emaljen hadde begynt å dette av. Langt inne i skapet finner jeg jernpanna. De fleste vet at en ordentlig jernpanne med ordentlig stekesmør gir den beste smaken. Til tross for det hadde jeg vært en fast bruker av den fancye superpanna nettopp fordi den var en fancy superpanne. Varmen på stekeplaten settes på fullt, stekesmøret taes ut av kjøleskapet, den gode gamle stekespaden kommer til syne, kyllingen nærmer seg skjærsilden, fisken hopper fritt ute i havet, fuglene synger og ritualet begynner.Etter et par minutter er jernpanna varm, jeg hiver oppi smøret som smelter umiddelbart. Jeg heller oppi en fjerdedel av kyllingen som er kuttet opp, de siste 10 minuttene har de trekt i Tikka Masala marinaden. Mens jeg ser kyllingbitene surre i panna tenker jeg tilbake til vegetarianertankene jeg hadde for kort tid tilbake. I det spørsmålet "Skal jeg bli vegetarianer?" dukker opp i hodet mitt kom en avledning. I det signalene som først oppfattes som kaldt ankommer hjernen min husket jeg en av grunnene til å bruke den nye fancye superpanna, stekefettet hopper nemlig utrolig mye i jernpanna. Jeg ser ned på hånden min, fortsatt kokende stekefett koker der, refleksen kommer, bannskap som er kraftig kost for selv en nordlending kommer fram.Ordentlige vegetarianere spiser kun grønt. Hvorfor? Forskning viser at en av grunnene til at utviklingen av hjernene våre er pga alt det nyttige vi fikk i oss da vi nesten bare spiste kjøtt for et par årtusner siden. Bare fordi dagens forskning ikke viser et nervesystem i planter betyr ikke det at de umulig kan føle noe, jeg mener: jorda er jo tross alt flat.En ny dose stekefett dekker halve overkroppen min, ikke overdrevet i det hele tatt. Takket være en genser og en t-skjorte merker jeg svært lite til det."Skal jeg bli vegetarianer?"Kyllingen nærmet seg ferdig. I morgen skal vi ha laksefillét."Skal jeg bli vegetarianer?"Lukten av kyllingen når nesen med ny kraft. Jeg ser ned på kyllingen og bare en tanke er i hodet mitt: "Faen jeg gleder meg."

0 kommentarer


Anbefalte kommentarer

Det er ingen kommentarer å vise.

×
×
  • Opprett ny...