OD, eller Operasjon Dagsverk, nærmer seg. OD dagen er faktisk på torsdagen om to dager. Av en eller annen merkelig årsak er jeg ikke relativt stresset med å lete etter jobb bare for å ende opp her hjemme. Nei, jeg har ikke valgt å skippe OD i år heller.Før jeg skal avsløre hvorfor jeg ikke er stresset er jeg nødt til å nevne noe om OD.Mitt forhold til OD er ganske anspent. Ikke til hva vi gjør/gjør det for/hvorfor vi gjør det, mer til de som arrangerer det hele. Dypt inni meg føler jeg noe som kan beskrives som et hat mot dem.Det har seg nemlig slik at OD folka er noen drittsekker. Bare fordi de melder seg frivillig, gjør en frivillig innsats (som ofte ikke går ut på mer enn å snakke til diverse klasser om ditten eller datten, sette på en film og gjenta det filmen viser etterpå, arrangere leker etc) føler de at de er "over" oss i arbeiderklassen. Snakker man med de litt "oppe" i organisasjonen er en nedlatende tone å finne i 70% av samtalene.Et år glemte en venn av meg å levere pengene til litt over fristen, han ble tatt ned på OD komiteen og truet med advokat osv, samme trusslene har havnet mot meg.Vi så en film her om dagen, den skulle forklare hvorfor vi skulle gjøre det vi skulle gjøre. Først og fremst, jeg vil ikke møte kua før jeg spiser den, altså jeg trenger litt kort briefing om hva pengene går til. Tittelen på filmen var noe i lendet: Skuddsikre skoler til Nepal. Da vet de fleste det de trenger å vite, men neida. Her skulle vi høre historier om tre barn som alle hadde samme fellesnevnere:1. En av foreldrene (eventuelt begge) var skadet/drept slik at ungene vi fulgte måtte arbeide for å holde liv i familien.2. Det at de måtte arbeide gikk kraftig ut over skolegangen.3. De forsørget aldri under tre andre personer i familien.Filmen var delt opp slik at vi fikk del 1 av historien fra det ene barnet, gikk over til det andre hvor det fortalte del 1 og det tredje som igjen fortalte del 1 osv osv osv.Det som gjorde at jeg overlevde i det trange auditoriet var at musikken filmen hadde i bakgrunnen var veldig likt det i Rome Total War, noe som gjorde at når jeg kom hjem innstallerte jeg det igjen.Grunnen til at jeg ikke er stresset er enkel, som de fleste andre grunnene mine. Jeg er ferdig. Jeg ordnet en deal her hjemme som gikk ut på at jeg skulle lage 3-5 middager, noe som jeg gjør til vanlig så... *hurrah*