Jeg har alltid likt å skrive. På grunnskolen og vgs elsket jeg norsk og spesielt stiler med fordypning kåseri. Jeg sier ikke at jeg er en meister i skriving, men gleden ved å bare kunne skrive uten begrensninger, er stor.Eneste med en blog, er at jeg ikke helt skjønner hva interesse dette har for andre? Selvfølgelig, noen har jo et mer interessant liv enn andre og greier å fenge leseren med spennende historier med actionfylte dager og røverhistorier som enhver bestefar ville blitt misunnelig på. Mens andre velger å blogge sine tanker. Sine meninger. Jeg har meninger jeg også. Om biler. Poker. Livet. Folk. Hvordan folk oppfører seg. Jeg har f.eks jobbet på en videregående skole som elektriker der jeg fikk med meg skolestart. Jeg kan ikke huske at vi oppførte oss slik. Det var ikke verdens kuleste ting å slenge drit om andre, klage over verdensproblemer som hvor ufattelig dårlig den jævla satans yoghurten er, legge ut om hvor stort fittetryne foreldrene mine var eller skryte hemningsløst over hvor full jeg var i helgen. Kanskje jeg har fortrengt det.Det er lenge siden jeg har hatt en vanlig helg. En slik helg som folk gleder seg til. Pga mye overtid, er en helg som består av fri både lørdag og søndag, vært luksus for meg tidligere. Nå er overtiden over, og jeg er tilbake til normalen.Spørsmålet er jo hva som er normalt. Jeg har lenge vært en outsider blandt kollegaer og venner pga uhyre sjeldne "by'n-besøk". Outsider var kanskje litt hardt, men har ikke tall på hvor mange venner, kollegaer eller spesielt kjæresten min har snakket om vorspiel, by'n, nattbuss, utesteder, musikk, dansing, alkohoil osv osv. Dette frister ikke. Om det er fordi jeg har kjæreste er kanskje en ting. At de spiller en musikk som ikke faller i smak hos meg, er kanskje en annen ting. Jeg kunne kanskje gått på Kvarteret, men der føler jeg meg som en som burde gått på Musicen i forhold til klientellet. Kanskje Garage en dag det er en kul konsert der. Det som spiser mye av tiden min nå, er poker. Denne landeplagen av en hobby. For ett år siden, hadde jeg ikke hørt om Texas Holdem, flop, river, fisk og inside straight draw. Nå har jeg passert det punktet der jeg drømmer om det, tenker på det på jobb og kanskje under familiebesøket.Mine kollegaer spiller. Familiemedlemmer spiller. Mine venner spiller. Jeg har fått mange venner som spiller poker. Kjæresten min spiller, dog uten penger. Jeg har nå spilt siden jeg kom fra jobb, og ga meg i pluss. Derfor ville jeg gjøre på noe annet.Noe annet som skjer nå, er at vi skal flytte. Ferden går fra en temmelig bra sokkelleilighet på 50-60 kvadrat med varmekabler og.. eh.. Egentlig ikke noe mer utenom en husleie på 2000,- pga bekjentskap. Flyttingen skjer pga datteren til bekjentskapet vil flytte inn igjen, og da forsvinner vi.Vi skal leie et hus. Hvit løgn. Vi skal leie øverste etasje i et hus. Nederste etasje består av en vaskekjeller og en leilighet som mest sannsynlig ikke skal leies ut. Altså, vi skal leie et hus. På 84m2. Med garasje. For 5000,-. Synes det er greit nok, vi er jo ganske godt vant. Bestilte bredbånd i går, har ennå ikke skrevet noe kontrakt, så gamblet litt. Gleder meg virkelig. Ikke til å være uten internett i 3-6 uker, men til en forandring i hverdagen og en heidundrande innflyttingsfest!10-4.Edit: I kjent VG-stil oppdaget jeg en skrivefeil allerede i overskriften. De andre får stå til noen andre finner de.Edit2: Jeg vil faktisk editere en gang til ære for Grunnmuren som har laget en slager som burde vært spilt på NRK P3 til folk nynnet refrenget i etthvert familibesøk, nemlig "Strippekikk".