Jeg har nå hatt feber i en uke og to dager.Om du ikke visste det så er det mye.I og med at jeg har en paranoid mor (med holdningen: mitt ord er forbanna lov, bryter du det er det fuckings ille for deg *bruke makten til å omgwtfpwne deg så til de grader*), har jeg ikke vært ute de 9 dagene heller. Tydeligvis går det kyssesyke og diverse rundt omkring. Dette har da resultert i de 9 lengste og mest kjedelige dagene i min historie. Hun bestemte seg hvertfall for at mye adrenalin i lille gullets kropp ikke er spesielt bra for helsen hans, og dermed kunne ikke jeg sitte på pc'en. !"#&!&!#/&Uansett, i dag fikk jeg nok. Jeg vil faen meg på skolen i morgen uansett hva! "Pfft, ikke faen om du har feber" får jeg igjen. Argumentasjonene går litt fram og tilbake og resulterer i at jeg skal stikke en ting langt oppi ræva mi."Hva faen!?"Joda, om jeg fortsatt hadde feber skulle jeg holde meg hjemme i morgen, men dra til legen litt senere."Menmenmenmen... ting oppi ræva mi?!""Jupp."En anal temperaturmåler var tydeligvis det eneste vi hadde."La meg få det helt klart her. Jeg har en glovarm panne, kroppen er generelt sett varmere enn den bør være, men alikavel skal jeg stikke en ting oppi ræva?"Jeg husket dette svakt fra barndommen. Ubehagelig.Ukontrollerbare skjelvninger går gjennom kroppen når jeg tenker på det.Hennes ord er lov, og jeg klarte nesten å gi utløp for raseriet hennes.Jeg gikk ned på rommet mitt, lang i maska - mildt sagt. Satte meg på sengekanten og så på tingen. Lang tynn ting som altså skal opp i ræva mi. Unaturlig.Om Gud ville vi skulle stappe ting i ræva vår, hadde han antageligvis ikke designet oss slikt at det skulle være fuckings ubehagelig!? Hadde jeg vært en troende hadde jeg kanskje fått svaret mitt."Okei, ta det som mann." sier jeg til meg selv. Uhm... det jeg skal gjøre nå er så langt fra mandig man får det (om jeg tråkker på noen tær her, jaja).Jeg hadde 37.45.