Gå til innhold
  
      
  
  
      
  
  • blogginnlegg
    2
  • kommentarer
    4
  • visninger
    1 716

Hverdag


Gjest

257 visninger

Da var det tilbake til hverdagen igjen. Vi starter dagen ti over halv sju. Mobilen begynner å riste og lage fancy lyder ved siden av hodet mitt (ja, jeg sover med telefonen ved siden av hodet), jeg grynter og mumler og trykker på "slumre." Ti minutter senere skjer akkurat det samme. Dette gjentar seg frem til klokka er ca. halv åtte, og jeg sukker smådeprimert for meg selv og sklir ut av senga som en viljeløs masse. Med millimeteråpne øyne stavrer jeg mot badet, og får på dusjen. Med et lydløst vræl hutrer jeg i småkaldt vann og klarer å åpne øynene. Jeg kommer plutselig på at jeg må pakke med meg gymtøy, og haster ut av dusjen. Klarer selvfølgelig å halvveis snuble på vei ut, og smeller beinet i kanten på dusjkabinettet. Rommet mitt er kaldt grunnet 9 timer med vindu på fullt gap, og jeg kler på meg i rekordfart mens jeg samtidig pakker gymtøyet og prøver å huske hva jeg har glemt (det viser seg på slutten av skoledagen å være ekstra sokker).Nede på kjøkkenet er det stress som vanlig, med husets tre andre beboere som maser rundt hverandre, og et hundetrynet som maser om mat og en tur ut. Forfølger meg som en og annen stalker.Bussen er selvfølgelig forsinket, så min spurt ut den 60 meter lange innkjørselen er bortkastet. Selvfølgelig er det ingen ledige seter, så jeg må stå hele den lange veien på 10 minutter. Selve skoledagen er innholdsløs, første uken er like begivenhetsrik som tåke. Bussen hjem er også stappfull, men grunnet to års busskø-trening klarer jeg å presse meg frem, i kampen mellom gamle damer og tenåringer får jeg karret til meg et sete.Med energinivået på null tar jeg uengasjert båndet på hunden og legger ut på tur. Vi treffer selvfølgelig x-antall smågneldrete miniatyrhunder og en mengde barn som peker og er fascinert over bikkjedyret. Mumler noe "jada, den er ikke så gammel, og nei, det går ikke an å ri på den" før jeg går videre. Ender til slutt opp på en ca. 40 minutter lang tur, og er fornøyd med meg selv. Min kvinnelige foresatte mener noe annet, og er sur fordi jeg ikke tar ansvar og lager middag selv (!!). Så da blir det et helvete mens bikkjedyret spretter rundt og ikke skjønner hvorfor alle er gretne. Så kommer kvelden, og man kan endelig sette seg ned og gjøre hva man vil. Aah.

4 kommentarer


Anbefalte kommentarer

Det er hva jeg kaller en fin dag :wallbash:

Får håpe det blir bedre etterhvert :)

 

Bor du hjemme eller? Det er slitsomt det! Glad jeg er ute av redet :thumbup:

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...