Vi lever i et fellesskap. I et fellesskap må man gjøre en innsats for at fellesskapet skal fungere som et fellesskap skal.De setningene (som forsåvidt ikke kommer ut på den måten, bare jeg som liker å formulere dem slik) og det faktum at jeg bor gratis med gratis mat og alle goder er en velbrukt unnskyldning for å utnytte lille meg til slaveri.Jeg lever i en familie på fire: min mor, stefar, meg og min lillesøster. Ramset opp etter rang.I fjor tilbragte jeg store deler i hagen, som over de siste ti årene hadde utviklet seg til vår private lille regnskog. For ti år siden bygde vi ut, ni år senere var fortsatt de to store jordhaugene igjen. Ikke i år.Som sagt, jeg jobbet i hagen og jeg er jævli glad at det er over - for å si det mildt. Konstante vannblemmer etter å finkjemme jord og rake det utover. Spa opp den meste steinete og kompakte jorden jeg har sett i Bodø by (noe som i seg selv er merkelig i og med at hele Bodø er grunnlagt på myr/sumpforhold).Årets sommer begynte med de samme frasene, unnskyldningene og beskyldningene for at jeg skulle jobbe hjemme igjen. Originalt hadde jeg planlagt å bruke sommeren til å pusse opp bilen min i topp stand til jeg får sertifikatet i april til neste år. Ikke faen.De siste fire ukene har jeg til stor fornøyelse(?), for mine naboer, opptred uten kunn kledd i shorts og sko. Mitt arbeid har variert fra under bakkenivå til ti meter over bakken. Jeg har nemlig malt huset.Sommeren i Bodø har inneholdt mer eller mindre drittvær, så med en gang solen tittet fram ble malespann og kost satt fram til meg.Ja, jeg vet at det å male huset ikke høres så ille ut, men de to ukene før den tid var min far her på besøk. Jeg og han ble da ansatt av min farmor (når jeg skriver ansatt vet dere hva jeg mener) til å beise huset. Det å beise huset er akkurat det samme som å male bortsett fra at man ser treværkets detaljer bedre.Da var det forresten drittvær, men var det opphold så beiset vi.Midt i dette bestemte min mor at rommet mitt skulle pusses opp. Javel, ikke så ille egentlig i og med at det trengtes. Plassering av møblene ble vi fort enig om og da jeg hadde ryddet ut og vasket ned hele rommet mitt kom hun med malingen. Hva i hællvette?! Jeg vil ikke ha et lyst rom, jeg vil ha et mørkt og trivelig rom som jeg klarer å sove i! Ikke faen. Det var jo tross alt ikke mitt rom og jeg hadde ikke en pøkk jeg skulle ha sagt. Tydeligvis gir en hvit farge større romfølelse og dermed får vi en bedre takst.Har jeg noensinne et valg?I skrivende stund sitter jeg i Oslo, i hvertfall var det Oslo sist jeg så ut vinduet. Vent litt, jeg sjekker igjen.Jupp, fortsatt Oslo.Jeg er på besøk hos min far og nyter hvert øyeblikk av friheten.Jeg returnerer til Bodø mandag rundt klokken ti og begynner på skolen 12:30.Merkelig, hele ferien har sust forbi og jeg har ikke følt ferie et sekund.Min mor er like naiv og idiotisk angående mitt soveproblem så jeg har hatt en natt i denne sommerferien hvor jeg har fått sovet ut. Jeg håper inderlig at jeg klarer å sove de fire nettene jeg er her.Hun nevnte fellesskap, men hvordan ting utføres og hvordan fri vilje er nedtrykt hjemme minner det om noe helt annet. Eller er min oppfatning av hva fellesskap burde være helt utenfor normale normer?Fellesskap eller diktatur?