Ok, nå er jeg litt slik som bekymrede fredre antagelig er når kona får barn. Det har seg slik at i sted kom katta vår inn, den virket helt forstyrret, mjauet og sprang omkring før den løp til kattekasse hvor den også mjauet, den roet seg noe ned før den gikk mot gangen mellom soverommene via kjøkkenet, et minutt etter gikk jeg inn i samme gang, men fant henne ikke, før jeg så oppi en bag som var åpnet. Tok henne ut derfra da det lå en del klær oppi der, fra da av gikk hun litt frem og tilbake mellom rommene og mjauet i ny og ne, og hun fulgte også etter meg. Hun viste ingen tegn på å verken ønske vann eller mat. Min søster og mor som lenge har ment hun har vært gravid fant et teppe til henne, mens de gjorde det, slikket hun seg i baken, når hun flyttet seg så vi at det lå en brun liten klump på gulvet som hun begynte å slikke på (så ut som hun ville spise den). Hun la seg så på teppet, mens hun med jevne mellomrom rullet seg rundt og gikk for å slikke på klumpen og slikke seg i baken. Nå går hun og rusler ganske rolig rundt i grunn, har ikke hært noen mjauing på en stund og hun ligger i kassa si og ser tomt ut i luften. Har vel vært slik de siste 10-15 minuttene nå. Søstra mi kjente forresten litt på magen dens og hun kjente visst at magen var litt unormal. Så hva tror dere? Er det kattunger, og blir de i så fall født på min bursdag? Hva kan den mystiske brune klumpen være? Hvorfor er hun plutselig så stille? Hva vil skje den neste timen? Og kan de være dødfødt? Kan hun være et offer for en alvorlig sykdom; sars, fugleinfluemsa, rabies? Og hvorfor føler jeg meg som en far?!?!?