Øhm.. jeg vet ikke helt om du tuller eller hva du driver med her. Du tar utgangspunkt i at folk ikke blir dypt fortvilet når du dør i et spill, og bruker det som en mal for hvor mye du betyr for folk i virkeligheten, og hvordan du ser på deg selv?

Øhm.. jeg vet ikke helt om du tuller eller hva du driver med her. Du tar utgangspunkt i at folk ikke blir dypt fortvilet når du dør i et spill, og bruker det som en mal for hvor mye du betyr for folk i virkeligheten, og hvordan du ser på deg selv?

meh

tenk deg om, hvis du dør. hvor mange tror du kommer til å sørge? familien og vennene. hvor mange tror du får vite om at du dør? hvor mange ellers tror du bryr seg?

Joda, jeg skjønner at tankene kan bevege seg dit.

Jeg har vært der selv.. men tingen er at du har som regel alltid fler som bryr seg om deg, er glad i deg og ville sørget over deg hvis noe sånt skjedde, enn det man ser når man er i en slik tilstand.

.. Men du er spesiell, og unik. Ikke trenger du å prestere noe for å være det heller, du er spesiell og unik ved å bare VÆRE. Du er deg, og det finnes ingen andre som akkurat deg.

Joda, jeg skjønner at tankene kan bevege seg dit.

Jeg har vært der selv.. men tingen er at du har som regel alltid fler som bryr seg om deg, er glad i deg og ville sørget over deg hvis noe sånt skjedde, enn det man ser når man er i en slik tilstand.

 

.. Men du er spesiell, og unik. Ikke trenger du å prestere noe for å være det heller, du er spesiell og unik ved å bare VÆRE. Du er deg, og det finnes ingen andre som akkurat deg.

er fullstendig klar over det, men jeg vil etterlate noe her etter jeg dør. noe som får noen til å huske meg, navnet mitt osv.

gå inn i lærebøkerne som den første til å gjøre hva faen enn

Ja.. Det kan bli litt vanskelig kanskje. Folk gjør så mye rart, og en skulle nesten tro at det snart var tomt for nye ting å prøve.

Jeg skjønner hva du mener, jeg har det mye slik selv. Men det har litt omvendt virkning på meg. Når jeg tenker slik blir jeg motløs, fordi jeg ikke greier å se for meg at jeg kan gjøre noe stort som jeg blir husket for, som ikke allerede har blitt utført av andre. Eller utført bedre av andre for den saks skyld. Når jeg dropper presteringsgreiene, og slutter å gjøre noe for å nå et mål hele tiden (ikke at jeg greier det så ofte, men ja) blir ting lettere og mer givende.

Folk har blitt altfor preget av dette vinn/tap greiene i samfunnet vårt, og folk legger så mye verdi i å prestere at vi glemmer den iboende verdien vi har.. som ikke krever noe man må gjennomføre for å oppnå.

jeg skal veldig enkelt skrive en bok bedre enn hitchhikers guide to the galaxy! kommer absolutt ikke til å bli enkelt, nærmest umulig. men det er mitt mål!