sangen min
En sang, en melodi
Den kan feste seg på hjernen din
Og du blir ikke kvitt den
Enten du vil eller ikke
Den blir en følgesvenn
En del av deg
Tilslutt vet du ikke hvordan livet ville vært uten
Du klarer ikke se for deg et liv uten den
Du gjentar de samme strofene
om og om igjen
Hver dag.
Den blir en følgesvenn
En sjelevenn
DU er min sang
Uten deg ville jeg manglet noe
Du er sangen som alltid er der
Som føles ut som alltid har vært der
Sangen som trøster
Hvordan lage et godt bjørkeris?
Det finnes mange måter å gjøre dette på. Noen foretrekker rette kvister. Andre foretrekker kvister med greiner til alle kanter.
Noen vil tilogmed foretrekke at man lar blader være på.
Så mulighetene er mange.
Men det finnes noen få regler som er greie å følge for å få et godt ris.
- Bruk grener av ca. denne samme tykkelsen.
Hvilken tykkelse du/dere bruker er helt opp til dere. Men husk at tynne greiner svir mer enn de tykke.
- Bruk grener som e
Poster nok et selvmedlidende dikt jeg skrev ned.
Men du ser jo så normal ut
"Men du ser jo så normal ut"
sier de
når jeg forteller om mine problemer.
Hva jeg har opplevd.
"Du kan da ikke ha sosial angst.
Senest her om dagen så jeg deg på butikken
Smilte gjorde du og.
Snakket med ekspeditøren som alle andre"
Lite vet de
at det var masken de så.
Masken jeg tar på meg.
For jeg vil jo være normal.
Så jeg har lært.
Lært hvordan man skal reagere,
agere og oppføre seg.
Hvo
Klokka begynner å bli morgen. Vodkaflaska begynner å bli tom. Men jeg vil ikke sove. JEg vil ikke legge meg. Sengen er så stor og tom uten deg. JEg vet du er på vei, men jeg klarer ikke sove uten deg.
... og jeg har meldt meg på Junifesten til Akam. Tror temaet blir litt vanskelig i lengden, men får kjøre på likevel.
Kan lese mer om utordringen min her: http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1116204
I årevis stirret jeg inn i Mørket
Galskapen, tomheten
Først med ærefrykt og redsel
Så med pussig kuriositet
En dag tok jeg meg selv i å lengte
etter tomhetens omfavnende grep
Da skjønte jeg noe var endret
Det var Mørket som stirret i meg.
Jeg er ingen klippe,
sterk og værfast.
Jeg er ingen havn
med trygg fortøyning
Jeg er skipet som driver.
Bølgenes villige rov.
Mitt anker er røket,
men jeg får ikke synke.
Pisket fra havn til havn
uten å legge til.
Den som klamrer til meg
får ikke feste
Men kom gjerne ombord.
Vi kan reise i lag.
Jepp. Dette blogginlegget er bare skamløs reklame. Jeg har nemlig endelig fått rota meg til å lage en profil på DeviantArt. Det kommer flere bilder der etter hvert, men kos dere med denne linken:
http://dicentraspectabilis.deviantart.com/
I natt fikk jeg vite at en jeg har snakket litt her på forumet med er død. Selvmord.
Det kjennes uvirkelig. Det må være en spøk liksom. Kjente han ikke godt. Men det treffer en. Innleggene står igjen som en gravstøtte. Som et bevis på hans eksistens.
Håper det er en spøk. Da kan jeg være sint i stedet.
Jeg satt her og tenkte. Og som dere alle vet så er sene kvelder og tenkning sjelden noe som fører til noe positivt. Hvertfall ikke når man gjerne tar seg en øl eller to. Heldigvis så har jeg såpass vett at jeg visste å stoppe før jeg lå og prøvde å ringe eksen. Ikke at det hadde funket særlig bra, hu ene kan for tiden ikke fordra meg og hu andre nyter for tiden et opphold med gratis kost og losji det neste året. Litt begrensede reisemuligheter, men det finnes drawbacks med en hver situasjon. Ja
Har dere lagt merke til hvor uvirkelig verden blir når man er søvnløs? Fargene blir fordreid. Lyder blir forsterket. Man føler seg som en tilskuer i egen realitet.
Jeg ser hva jeg gjør. Jeg vet det er jeg som ber hodet mitt om å løfte handa og trykke på tastaturet, bevege beinet og gå, snu hodet, drikke juicen. Jeg kjenner smaken. Kald eplejuice. Det ER meg. Men likevel ikke. Man blir på en måte frakoblet. Det er som man er vitne til en simulert virkelighet. Lars v2.0. Det er meg. Jeg lever i e
Jeg ble sittende å diskutere rare ting barn gjør. Det fikk meg til å tenke på en episode for et par-tre år tilbake da guttungen min fant ut at han skulle lage frokost til meg.
Oppskrift på frokost i en fei
Man tar ett stykk 4,5 år gammelt hannkjønn.
Lar vedkommende våkne tidlig en søndag morgen, før alle andre og gi han fri tilgang til kjøkkenet
Finn frem alt av bakevarer, ferskvarer, pålegg o.l.
Sleng det ut over hele kjøkkenet.
Putt fire egg (husk å også bruke skallet) i en bolle.
R
Han satt med mobilen i handa.
Nummeret var allerede bladd frem
Men hva skulle han si?
Hva skulle han skrive?
Ingenting av det han prøvde å skrive føltes å dekke det han ville si
Han prøvde igjen og igjen
Hver gang endte det opp med å trykke "clear"
Ingenting syntes å beskrive det han ville si
Kanskje han kunne ringe?
Men hva skulle han si?
Det var over.
Han visste det
men det var så mye mer han ønsket å si
men ordene ville ikke sammarbeide
Han ringte
Den familiær
Without you my life has become a hangover without end.A movie made for TV:bad dialogue, bad acting, no interest.Too long with no story and no sex.Is it a kind of weakness to miss someone so much?To wish the day would go away?Like you did yesterday.Just like you did yesterday.And I can't think of a way to get through this pain.To be happy again to make it all alrightand I know it must be bad cos sitting here right now,all I know is I can't even think,I can't even think of anything clever to say.S
VåkenHar jeg sovet?Fargene er så klare og solen så lysDet var ikke slik i går?Alt er så klart og vakkertHimmelen er blåere enn jeg kan huske og luften klarereDen skitne byen jeg er så glad i å hate står plutselig levende fremfor megAlle lukter og lyder slår i mot megMåkene som skriker høyt der oppeVinden som forsiktig stryker over huden minSolen som varmer min allerede solbrente hudHar jeg sovet?Hva skjedde egentlig?Det var ikke slikJeg var dullet inn i en behagelig søvnlignende tilværelseJeg ku
Fant et par gamle dikt på PC-en.
Tenkte jeg like gjerne kunne slenge de ut her.
aldri mer
Aldri mer skal du få lov til få meg til å føle meg verdiløs
Aldri mer skal du få meg til å tro jeg ikke betyr noe
Aldri mer skal jeg vemmes med tanken på det du fikk meg til å gjøre
Aldri mer skal jeg ligge våken i frykt
Aldri mer skal frykten lamme meg
Aldri mer skal jeg trenge å hate deg
Fri
ingen tårer
ingen smerte
aldri mere være redd
jeg ser sommerfuglen danse i vindu
Da jeg våknet i dag hadde jeg fått en ny venn. Han var en liten veps som fløy rundt på rommet mitt. Jeg døpte ham Jesper... Jesper var en koselig fyr. Veldig sosial, men litt uskikkelig noen ganger. Jeg tenkte jeg skulle prøve å dressere ham, men det var ikke så lett. Han likte ikke å bli klødd bak vingen.Jeg hadde også planer om å finne en sytråd og feste rundt halsen hans slik at vi kunne gå turer og lukte på blomstene sammen. :)Men så for bare noen minutter forlot Jesper meg. Han fant et åpen
Hymne til Ueland (mel. Jeg gikk meg over sjø og land)
Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Jeg gikk en tur med Ueland, med Ueland, med UelandSå møtte vi en spammemann, det liker ikke UelandDerfor blir det ip-ban, ip-ban, ip-banDerfor blir det ip-banFor det kan jaggu Ueland
Du skal få en tråd i mårå (mel. Du ska få en dag i mårå)Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Det var en liten gutt som gikk og gråt og var så leiHan ville poste tiss og bæsj, men i SO sa de nei...Han ød'la tastaturet,
Hvordan kan det ha seg at man kan savne noen man ikke har møtt IRL?Hvorfor sitter jeg og lurer på når vedkommende kommer til å logge seg på?Det er i grunn rart, men jeg føler meg ensom når hun ikke er på MSN eller forumet.Lurer på hva hun gjør liksom. Har hun det bra? Har hun en dårlig dag kanskje? Hvorfor er hun ikke pålogget? Er det noe hun sliter med? Kunne jeg kanskje gjort noe for å hjelpe? Tusen spørsmål fly gjennom hodet.Alt fordi hun er treigere enn vanlig med å logge på...Er jeg gal som
L4r5 blir vippet av pinnen – Nok en busstur…Først så trenger dere litt bakgrunnsinfo om meg. Jeg går for tida på yrkesretta attføring. Det er noe alle vet at man ikke blir direkte rik på. Når man da i tillegg prøver å få seg en utdanning som koster litt penger (80k pr år), så blir man en fattig mann. Det gjøres enda verre av at jeg ikke fikk hjelp i lånekassa. Derfor flyttet jeg i september inn hos min ”kjære” far…Yess! 25 år og bor hjemme igjen! Herlig! :woot:Heldigvis så jobber han en del i ut
Har du noen gang tenkt på hvordan et tilfeldig møte kan redde dagen din? Dette er historien om da dette skjedde for meg.Jeg tok bussen fra kurs og skulle hjem. Det regnet og var surt. Jeg hadde akkurat gjort det dårlig på en praktisk prøve som telte en fjerdedel av karakteren og var i dårlig humør. Lite søvn hadde jeg fått den siste tiden og. Inne på bussen fant jeg min faste plass. Setter meg bestandig på tredje bakerste sete på venstre side. Da sitter jeg nemlig rett over varmeapparatet. Jeg f
