Jeg tror Murpys lov (alt som kan gå galt går galt) gjelder ganske sterkt for mitt vedkommende. Det er sommerferie, jeg har akkurat begynnt på ny jobb (min eneste sjangse for å slippe å ta opp studielån til høsten), planlagt ferier, fester og sommerflørter. Og hva skjer? Jeg blir syk. Ikke bare litt, men jeg har lagt rett ut i nesten en uke nå. Og det ser ikke ut til å forandre seg heller. Mamma tror det er kyssesyka, og i morgen skal jeg på legen. Nye blodprøver. Jeg HATER nåler. Sånn bortsett f
Joda, så var det den tiden av året igjen. Tiden for nervøse svettetokter, kvalme, trøstespising og vakre sommerdager tilbringt med nesen i en bok. Jeg har sålangt hatt to eksamener, begge i norsk, og jeg satser på at de gikk sånn helt allright. Men jeg synes fremdeles konseptet med å sitte på en hard pinnestol i samme rom som 25 knaskende og svettende medstudenter, samtidig som du er konstant overvåket av ett par sensorer og blir paranoid for ikke å se noe annet sted en på din egen pult, ikke er
I dag har jeg har kjørt i en deilig bil, lest om Algerie på Wikipedia, vært på en ikke eksisterende grillfest og fiska en jævlig stygg breiflabb fra ett berg.Og that's it igrunn.
...Til Tsjernobyl og William Shakespeare. I dag er jeg bare syk og jævlig, perfekt timing. Jeg hadde store planer om å jobber på russebil, ha norsk tentamen og trene i dag, men neida. I stedet blir jeg hengende over dasslokket (og kaste opp, ikke diarè...) hele dagen, og jeg har fått mye til til å synes synd i meg selv. Litt for mye tid igrun. Om jeg er slik i morgen kommer sansyneligvis kjøttøksen til å virke skremmende tiltrekkende for pulsåren min. Ellers har jeg sett dårlige filmer og lagt i
