Aktin Kersov vinner nesten femti millioner i lotto.
Dermed går han i tenkeboksen, mer forvirret enn glad. Dette går jo ikke an. Sannsynligheten for å vinne på en liten femukerskupong er tilnærmet lik null. Men noen vinner jo likevel.
Aktin regner på det. Det er mange år til pensjonsalderen, men beløpet er så stort at selv med investering i lav risiko med ditto avkastning kan han leve bra uten å være overdreven nøysom.
Han sier opp jobben og forbereder seg på et liv som rentenist.
Jeg har fått altfor god tid. Det begynte med at jeg gikk til personallederen og sa at jeg ville slutte. Når, spurte hun. Straks, svarte jeg, og hun så på meg med et tomt blikk. Kanskje vantro. Men jeg har kanskje to måneders oppsigelse, la jeg til. Og hun sa det var tre.
Jeg tror ikke at det betydde noe, men sa at jeg kunne slutte i januar. Noe hadde gjort at det ikke var nøye å slutte på dagen, kanskje ikke i det hele tatt. Men loddet var kastet, bordet fanget, og strengt tatt var det en gje