De dødes tilstand. 

«De døde vet slett ingen ting», sier Bibelen, og den viser at døden er en tilstand som er ensbetydende med fullstendig uvirksomhet. (For 9: 5, 10; Sl 146: 4) Den sier om dem som dør, at de blir lagt i «dødens støv» (Sl 22: 15), at de blir «kraftløse i døden». (Ord 2: 18; Jes 26: 14) I døden er det ingen som nevner Gud eller lovpriser ham. (Sl 6: 5; Jes 38: 18, 19) Både i De hebraiske skrifter og i De greske skrifter blir døden sammenlignet med søvn. Dette er en passende sammenligning, ikke bare fordi de døde er uten bevissthet, men også på bakgrunn av håpet om å bli vekket opp fra de døde i oppstandelsen. (Sl 13: 3; Joh 11: 11–14) Den oppstandne Jesus omtales som «førstegrøden av dem som har sovnet inn i døden». – 1Kt 15: 20, 21

Mens oldtidens egyptere og andre hedenske folkeslag – særlig de greske filosofer – hadde en sterk tro på menneskesjelens udødelighet, sier både De hebraiske skrifter og De kristne greske skrifter om sjelen (hebr. nẹfesj; gr. psykhẹ) at den dør (Dom 16: 30; Ese 18: 4, 20; Åp 16: 3), at den må utfris fra døden (Jos 2: 13; Sl 33: 19; 56: 13; 116: 8; Jak 5: 20), og, som i en av profetiene om Messias, Jesus Kristus, at den blir ’utøst til døden’ (Jes 53: 12; jf. Mt 26: 38). Profeten Esekiel fordømte slike som så gjennom fingrene med at man ’brakte død over de sjeler som ikke burde dø’, og ’bevarte i live de sjeler som ikke burde leve’. – Ese 13: 19

The Interpreter’s Bible (bd. II, s. 1015) sier således i en kommentar til 1. Samuelsbok 25: 29 at ’den tanke at mennesket består av en kropp og en sjel som blir atskilt ved døden, ikke er hebraisk, men gresk’. (Redigert av G. Buttrick, 1953.) Og Edmond Jacob, professor i Det gamle testamente ved Strasbourg universitet, sier, på bakgrunn av at det i De hebraiske skrifter er nær sammenheng mellom sjelen (hebr. nẹfesj) og livet, at «det er naturlig at døden noen ganger er framstilt som om denne nefesj forsvinner (1. Mos. 35: 18; 1. Kong. 17: 21; Jer. 15: 9; Jona 4: 3). At nefesj ’forlater’ kroppen, må ses som en talemåte, for den fortsetter ikke å eksistere atskilt fra kroppen, men dør sammen med den (4. Mos. 31: 19; Dom. 16: 30; Esek. 13: 19). Det er ikke et eneste skriftsted i Bibelen som gir hjemmel for å hevde at ’sjelen’ blir atskilt fra legemet i dødsøyeblikket». – The Interpreter’s Dictionary of the Bible, redigert av G. Buttrick, 1962, bd. 1, s. 802.