HELVETE [av norrønt helvíti, av Hel (hel), «dødsrikets gudinne, dødsriket, døden», og víti, «straff»]. Et ord som i en del oversettelser brukes som gjengivelse av det greske ordet gẹenna og også i noen oversettelser brukes som gjengivelse av det hebraiske ordet sje’ọl og det greske haides. Hva dansk-norsk bibeltradisjon angår, er «Helvede» brukt i Christian IIIs bibel av 1550 i 61 av de 65 tilfellene der grunnteksten har sje‛ọl, og dessuten alle de 10 stedene der grunnteksten har hạịdes, og alle de 12 stedene der grunnteksten har gẹenna. I den reviderte oversettelsen av De hebraiske skrifter av 1871 forekommer «Helvede» 7 ganger som gjengivelse av sje‛ọl. Enkelte norske oversettelser (LB, MMM, NKO og de nynorske oversettelsene av 1921 og 1938) har ord som «helvete» og «helheimen» som gjengivelser av sje‛ọl og/eller hạịdes, ikke bare som gjengivelser av gẹenna. I Det Norske Bibelselskaps oversettelser av 1904, 1930 og 1978/85 (GN, EN, NO) og også i andre nyere oversettelser (NB, NKJO) har man forlatt «helvete» til fordel for «dødsriket» som gjengivelse av sje‛ọl og hạịdes, men man har beholdt «helvete» 12 steder, nemlig som gjengivelse av gẹenna. I den engelsktalende verden har man oftere benyttet «hell» (helvete) som oversettelse også av sje’ọl og haides. I King James Version er «hell» brukt 31 ganger for sje’ọl og 10 ganger for haides. I den katolske Douay-oversettelsen er sje’ọl oversatt med «hell» 64 ganger. I English Revised Version (den britiske revisjonen av King James Version), som kom ut i sin helhet i 1885, beholdt man «hell» 14 steder som oversettelse av sje’ọl, mens man andre steder benyttet en transkripsjon av det hebraiske ordet («Sheol»). De fleste stedene brukte man «grave» eller «pit». I American Standard Version (1901), som også er en revisjon av King James Version, ble det hebraiske ordet sje’ọl transkribert alle de 65 stedene hvor det forekommer. I begge revisjonene har man benyttet en transkripsjon av det greske ordet haides («Hades») alle de ti stedene hvor det forekommer, mens man fortsatt har oversatt gẹenna (som kan transkriberes «Gehenna») med det engelske ordet for «helvete», noe man også har gjort i mange andre moderne oversettelser. Tendensen er altså at man for De hebraiske skrifters vedkommende har beveget seg bort fra bruken av ordet «helvete», mens man fortsatt møter det i De greske skrifter, for gẹenna. Det er nokså bred enighet om at «helvete» ikke er noen heldig oversettelse av sje’ọl og haides. I denne forbindelse sier Vine’s Expository Dictionary of Old and New Testament Words (1981, bd. 2, s. 187): «HADES . . . Det svarer til Det gamle testamentes ’Sjeol’. I den autoriserte engelske oversettelsen av Det gamle testamente og Det nye testamente er det, uheldig nok, oversatt med ’helvete’.» Collier’s Encyclopedia (1986, bd. 12, s. 28) sier om ordet «Hell» (helvete): «I første rekke står det for det hebraiske Sjeol i Det gamle testamente og det greske Hades i Septuaginta og i Det nye testamente. Ettersom Sjeol i gammeltestamentlig tid ganske enkelt betegnet de dødes tilholdssted for alle uten forskjell, er ordet ’helvete’, slik det oppfattes i dag, ingen vellykket oversettelse.» Norsk Riksmålsordbok sier at «helvete» i religiøs sammenheng i alminnelighet tenkes å være et «straffested, pinested for de ugudelige og onde efter døden». De forestillinger om et pinested som i dag knytter seg til ordet helvete, kjennes fra Dantes Divina Commedia og Miltons Paradise Lost. Disse forestillingene går imidlertid mye lenger tilbake enn til Dante og Milton. Grolier Universal Encyclopedia (1971, bd. 9, s. 205) sier under oppslagsordet «Hell» (Helvete): «Hinduer og buddhister tenker seg helvete som et sted hvor det finner sted åndelig renselse og en endelig restituering. Innenfor islamsk tradisjon regnes det for å være et sted hvor man lider evig straff.» Tanken om lidelse etter døden ses blant de hedenske religiøse læresetninger hos oldtidsfolk i Babylon og Egypt. I babylonsk og assyrisk religion ble «underverdenen . . . [skildret] som et sted fullt av redsler, . . . underlagt mektige og grusomme guder og demoner». Gamle egyptiske tekster sier riktignok ikke at enkeltpersoner skal brennes i all evighet, men «den andre verden» skildres like fullt som et sted med «avgrunner av ild» til «de fordømte». – The Religion of Babylonia and Assyria av Morris Jastrow jr., 1898, s. 581; The Book of the Dead, med forord av E. Wallis Budge, 1960, s. 135, 144, 149, 151, 153, 161, 200. Læren om et brennende helvete har i mange hundre år vært en grunnleggende lære i kristenheten. Det er lett å se bakgrunnen for følgende uttalelse i The Encyclopedia Americana (1956, bd. XIV, s. 81) angående den praksis som er blitt fulgt i engelskspråklige bibeloversettelser: «Det har oppstått mye forvirring og mange misforståelser som følge av at tidlige bibeloversettere gjennomført har oversatt det hebraiske ordet Sjeol og de greske ordene Hades og Gehenna med ’helvete’. Det at disse ordene i reviderte utgaver av Bibelen ganske enkelt er blitt transkribert, har ikke vært tilstrekkelig til i vesentlig grad å rydde opp i forvirringen og rydde misforståelsene av veien.» Ikke desto mindre vil det at ordene transkriberes og gjengis konsekvent, gjøre det mulig for den som studerer Bibelen med et åpent sinn, å sammenligne de skriftstedene hvor disse ordene forekommer i grunnteksten, og derved komme fram til den riktige forståelsen av hva de betyr. SJEOL (Sjẹol). Menneskehetens felles grav – ikke et bestemt gravsted eller en bestemt grav (hebr. qẹver, Dom 16: 31; qevurạh, 1Mo 35: 20) og heller ikke en enkelt gravhaug (hebr. gadhịsj, Job 21: 32), men graven mer generelt. Det har vært framsatt flere forslag med hensyn til hva det hebraiske ordet sje’ọl er avledet av, men det ser ut til at det er avledet av det hebraiske verbet sja’ạl, som betyr «spørre, be, anmode». Samuel Pike sier i A Compendious Hebrew Lexicon at Sjeol er «de dødes felles oppholdssted eller område, kalt slik på grunn av gravens umettelighet – det er som om den alltid ber om eller krever flere». (Cambridge 1811, s. 148) Sjeol er således det sted (ikke en tilstand) som ber om eller krever alle uten forskjell, idet det tar imot menneskehetens døde. – 1Mo 37: 35, NW, fotn.; Ord 30: 15, 16. Det hebraiske ordet sje’ọl forekommer 65 ganger i den massoretiske tekst og er i de fleste norske bibeloversettelser gjengitt med «dødsriket». I King James Version er det oversatt 31 ganger med «hell» (helvete), 31 ganger med «grave» og 3 ganger med «pit». Den katolske Douay-oversettelsen gjengir ordet 63 ganger med «hell», 1 gang med «pit» og 1 gang med «death». Dessuten forekom sje’ọl i Jesaja 7: 11 i den opprinnelige hebraiske tekst, og det ble her gjengitt med «Hades» i de gamle greske oversettelsene av Aquila, Symmachos og Theodotion. Det finnes ikke noe norsk ord som gjengir den presise betydningen av det hebraiske ordet sje’ọl. I forbindelse med bibeloversettelsenes bruk av ordet «helvete» sier Collier’s Encyclopedia (1986, bd. 12, s. 28): «Ettersom Sjeol i gammeltestamentlig tid ganske enkelt betegnet de dødes tilholdssted for alle uten forskjell, er ordet ’helvete’, slik det oppfattes i dag, ingen vellykket oversettelse.» I en del nyere oversettelser er ordet ganske enkelt transkribert, slik som tilfellet er i Ny verden-oversettelsen (også i RS, AT). Encyclopædia Britannica (1971, bd. 11, s. 276) sier om Sjeol: «Sjeol lå et eller annet sted ’under’ jorden. . . . De døde befant seg verken i en tilstand av pine eller i en tilstand av glede. Sjeol var verken forbundet med lønn for de rettferdige eller straff for de onde. Gode og onde, tyranner og helgener, konger og foreldreløse, israelitter og hedninger – alle sov samme sted uten å vite om hverandre.» Den greske læren om menneskesjelens udødelighet vant riktignok i senere århundrer innpass i jødisk religiøs tenkning, men Bibelen viser at Sjeol står for menneskehetens felles grav, et sted hvor de døde ikke vet noen ting. (For 9: 4–6, 10) De som befinner seg i Sjeol, verken priser eller nevner Gud. (Sl 6: 4, 5; Jes 38: 17–19) Det kan likevel ikke sies at Sjeol ganske enkelt representerer ’den tilstand å være atskilt fra Gud’, for Bibelen viser at Sjeol «er for Jehovas øyne», og at Gud i en viss forstand ’er der’. (Ord 15: 11; Sl 139: 7, 8; Am 9: 1, 2) Derfor kunne Job, i sin lengsel etter å bli befridd for sine lidelser, be om at han måtte få komme til Sjeol og senere bli husket av Jehova og bli kalt ut derfra. – Job 14: 12–15. Overalt i de inspirerte skrifter blir Sjeol forbundet med død, ikke med liv. (1Sa 2: 6; 2Sa 22: 6; Sl 18: 4, 5; 49: 7–10, 14, 15; 88: 2–6; 89: 48; Jes 28: 15–18; sml. også Sl 116: 3, 7–10 med 2Kt 4: 13, 14.) Det blir omtalt som ’mørkets land’ (Job 10: 21) og som «stillheten». (Sl 115: 17) Abel var tydeligvis den første som kom til Sjeol, og siden den tiden har utallige millioner mennesker dødd og i likhet med ham gått til hvile i jordens støv. På pinsedagen i år 33 siterte apostelen Peter fra Salme 16: 10 og anvendte det som står der, på Kristus Jesus. Da Lukas siterte Peters ord, brukte han det greske ordet haides og viste derved at Sjeol og Hades står for det samme, nemlig menneskehetens felles grav. (Apg 2: 25–27, 29–32) Under Jesu Kristi tusenårige styre vil Sjeol, eller Hades, bli tømt og tilintetgjort ved at alle som befinner seg der, blir oppreist fra de døde. – Åp 20: 13, 14 Jona og Sjeol. I beretningen om Jona står det at «Jona [bad] til Jehova sin Gud fra fiskens indre og sa: ’Ut av min trengsel ropte jeg til Jehova, og han begynte å svare meg. Fra Sjeols buk ropte jeg om hjelp. Du hørte min røst.’» (Jon 2: 1, 2) Det er tydelig at Jona sammenlignet fiskens indre med Sjeol. Han var så godt som død inne i fisken, men Jehova utfridde ham av gravens dyp, eller fra Sjeol, ved å bevare ham i live og sørge for at fisken spydde ham ut. – Jon 2: 6; jf. Sl 30: 3. Jesus sammenlignet det at Jona var i fiskens buk, med det som skulle skje med ham selv, da han sa: «For akkurat som Jona var i den veldige fiskens buk i tre dager og tre netter, så skal Menneskesønnen være i jordens hjerte i tre dager og tre netter.» (Mt 12: 40) Jesus brukte ikke her ordet «Sjeol» (Hades), men i gjengivelsen av Peters tale på pinsedagen, der Peter omtalte Jesu død og oppstandelse, er ordet «Hades» brukt. – Apg 2: 27. Angående ordet «Sjeol» sier Brynmor F. Price og Eugene A. Nida: «Ordet forekommer ofte i Salmene og i Jobs bok og refererer til det sted alle døde kommer til. Det blir framstilt som et mørkt sted uten nevneverdig aktivitet. Det er et sted som alle uten forskjell kommer til, så ’helvete’ (KJV) er ingen passende oversettelse, ettersom dette ordet henleder tanken på en kontrast i forhold til ’himmelen’ som det sted hvor de rettferdige oppholder seg etter døden. I en viss forstand er ’graven’ i allmenn betydning en nærliggende oversettelse, bortsett fra at Sjeol er mer en massegrav hvor alle de døde oppholder seg. . . . Bruken av dette bildet er kanskje blitt betraktet som passende her [i Jona 2: 2] i betraktning av at Jona var sperret inne i fiskens indre.» – A Translators Handbook on the Book of Jonah, 1978, s. 37.