101 grunner til � bruke GNU/Linux

Noen definisjoner

GNU/Linux
GNU er et sett med programmer fra The GNU Project av The Free Software Foundation. Linux er kjernen i operativsystemet, dvs det programmet som gj�r at alle andre programmer kan kommunsisere med maskinen eller fungere p� maskinen. Tradisjonelt mener man et system som best�r av Linux-kjernen og programmene fra "The GNU Project" n�r man sier GNU/Linux. I dag blir GNU/Linux vanligvis brukt om en Linux-distribusjon som inneholder kun fri programvare.
Fri programvare
Defineres av The Free Software Foundation som programvare som m� oppfylle alle fire av f�lgende krav: Alle m� ha friheten til � bruke programmet, friheten til � studere kildekoden og tilpasse den til sine behov, friheten til � distribuere kopier og friheten til � gi ut offentlige forbedringer til programmet. Hvis �n av disse mangler, er friheten undergravet og da er det snakk om propriet�r programvare.
Propriet�r programvare
Programvare som mangler en eller alle fire friheter som definert av FSF. Propriet�r programvare er den vanligste typen programvare. Det meste hvor utvikleren tar seg betalt for selve programvaren og ikke bare for kundesupport til programvaren er propriet�r programvare.

Her kommer listen

  1. "The General Public License (GPL)" er den mest fordelaktige programvarelisensen for deg som bruker som finnes i bransjen. Den sikrer deg ogs� at det alltid vil finnes en fri, tilgjengelig, oppdatert og gratis versjon av de programmene du bruker i framtiden.
  2. Virus i ordets rette betydning, tradisjonelle exe-fil-virus, finnes ikke og har aldri eksistert for GNU/Linux. Selv om det er mulig � skrive trojaner, er det f� Trojaner som ogs� er langt vanskeligere � spre p� GNU/Linux. Det finnes ingen effektive ormer til GNU/Linux pr. dags dato og det er langt vanskeligere � skrive droppers (den delen av ormen som infiserer systemet ditt) til GNU/Linux. Wikipedias virus-statistikk for forskjellige operativsystemer.
  3. Spyware, Adware eller annen slags Malware sniker seg ikke inn p� GNU/Linux. Dersom du benytter GNU/Linux, dvs. utelukkende fri programvare, er det helt utenkelig at du vil oppleve noe spyware eller adware overhode, noen gang, uansett hvor mange brukere plattformen GNU/Linux f�r. For hvordan skal noen kunne klare � lure deg til � installere slikt da?
  4. GNU/Linux er et profesjonelt operativsystem som egner seg b�de til skrivebordsmaskiner og til servere. Det kan brukes til alle slags oppgaver. - Til og med spill. Hvis du ikke bruker GNU/Linux kan du lese den siste saken om DNB Nor's problemer, usikre nettlesere eller mot-tiltakene virker ikke og hvordan DNB Nor fortsatt ikke har l�st problemene sine etter nesten to uker med innleid hjelp fra de fremste ekspertene i verden. Med GNU/Linux ville dette aldri skjedd. Det finnes dessuten fri programvare til praktisk talt hvilke oppgaver som helst og som duger b�de i profesjonell og amat�rmessig-sammenheng. I tillegg finnes det mye profesjonell propriet�r programvare du kan kj�pe, hvis du ikke finner fri programvare som gj�r jobben. Morsom reklamefilm.
  5. I GNU/Linux slipper man at et stort konsern som st�r bak operativsystemet plutselig fjerner st�tten for et tidligere st�ttet program eller en komponent. Faren for Vendor-lockin eksisterer ikke for GNU/Linux, ettersom det verken kan g� konkurs eller bli kj�pt opp. Fri og �pen kildekode som GNU/Linux utviklerne er forkjempere for, medf�rer veldokumenterte filformater som ogs� kan brukes i fremtiden, og som andre programutviklere vederlagsfritt kan ta i bruk. ODF formatet er den siste store seier som n� er blitt en vedensstandard. Flere GNU/Linux utviklere tar steget videre ved at de gj�r sitt ytterste for at programmene deres ogs� skal kunne kj�re p� andre plattformer, slik at du kan f� velge fritt blandt programmer og operativsystemer.
  6. GNU/Linux har veldig god maskinvarest�tte. Riktignok s� virker ikke alt som har et klistremerke som sier at det er laget for et annet operativsystem, men det aller meste virker, overaskende nok, p� tross av at mange maskinvareprodusenter selv ikke lager drivere. Det f�rer rett og slett bare til at GNU/Linuxbrukere favoriserer de bedriftene som lager frie drivere til produktene sine og kun kj�per st�ttet maskinvare. Har man kun maskinvare som det eksisterer frie drivere til, vil alle komponentene i systemet virke i det sekundet du har installert en moderne distribusjon. Hvis du ikke har tid til � google fram maskinvare som er st�ttet med frie drivere av GNU/Linux, kan du se p� denne linken.
  7. Effektiv minneh�ndtering og effektiv bruk av cpu. SuperPI tester viser at GNU/Linux er inntil 30% raskere til � beregne 1 million desimaler. Og du slipper � bruke minnepinnene dine til slike ting som � �ke responsiviteten til systemet ditt. Bruk minnepinnene heller p� noe mer fornuftig.
  8. De beste filsystemene som er tilgjengelig.
  9. Filsystemet ext3 gir deg fleksible muligheter til avansert lagring. F.eks er det ikke noe problem � opprette partisjoner p� over 2TB. Faktisk helt opp til 4TB. St�tter filst�rrelser opp til 1TB. Forskjellige software-Raid-konfigurasjoner er ogs� greie � sette opp. Ext3 gir deg god sikkerhet, ytelse og enkel konvertering p� en gang. ext3 er et �pent format og har god st�tte i et vidt spekter av OS. I l�pet av �ret er ext4 ventet med enn� flere fordeler. F.eks st�tte for opp til 1024TB partisjoner. Kjekt for de som kj�rer enorm lagring p� superdatamaskiner. F.eks NRKs videodatabase, Googles database osv. Kilde
  10. Ekte brukervennlighet. GNU/Linux er utviklet av brukerne, og virker slik brukerne vil at det skal virke. Dette gj�r at systemet vil f�les langt mer logisk sammensatt enn kommersielle alternativer. S� fort man f�r litt erfaring med systemet vil det derfor ogs� oppleves som langt lettere � bruke.
  11. Man slipper fragmenterte harddisker/partisjoner. Kilde1 og kilde2
  12. GNU/Linux er blandt de mest stabile operativsystemene som er � finne. Ting fungerer like godt og reagerer like raskt om maksinen akkurat er sl�tt p� eller har st�tt p� i noen m�neder.
  13. God spr�klig integrasjon som gj�r at du kan f� distribusjonene p� alle mulige spr�k, inkludert bokm�l og nynorsk. Det spiller ingen rolle hvilket spr�k du installerte med. Du kan bytte spr�k etter installasjonen, og hver enkelt bruker kan logge inn med sitt eget spr�k.
  14. Man slipper � kj�pe operativsystemet p� nytt igjen dersom man kj�per en ny maskin.
  15. Man slipper � g� i en spesialbutikk for � kj�pe det. Man kan enten laste det ned gratis (mange av distroene) eller skrive inn navn og adresse og f� en orginal CD tilsendt i posten helt gratis. Veldig kjekt om man trenger et OS i full fart, butikkene er stengt, man er bevegelseshemmet, v�rfast i en fangsthytte p� svalbard, eller bare ikke gidder � ta turen til byen for � kj�pe en boks med et annet OS.
  16. Store fremtidige besparelser. N�r man skal regne ut hva man vil spare p� � ta ibruk GNU/Linux isteden for � benytte (eller oppgradere) et propriet�rt alternativ, glemmer mange at ved � bruke GNU/Linux vil man aldri m�tte betale ett ekstra �re for fremtidige oppgraderinger. De fremtidige besparelsene vil derfor v�re sv�rt betydelige! For � f� det mest riktige resultatet b�r en legge et litt st�rre perspektiv til grunn og inkludere ogs� fremtidige utgifter som en ville hatt med oppgraderinger og lisenskj�p til nye versjoner av programmer. Da vil en straks se hvilken betydelig fordel GNU/Linux har p� kostnadssiden. George Osbournes mener for eksempel at den britiske staten kunne spart over 600 millioner pund �rlig med � bruke mer GNU/Linux. Kilde1 og kilde2 og kilde3.
  17. GNU/Linux gj�r maskinen gr�nn. I en tid hvor man frykter global oppvarming, skader det ikke � vite at GNU/Linux er blandt de mest milj�vennlige av alle operativsystemer. Kilde1 og kilde2.
  18. Mulighet for egen /home-partisjon gj�r det mulig � beholde personlige programinstillinger o.l. ogs� etter en evt. reinstallasjon av operativsystemet.
  19. Mange GNU/Linux distroer kommer med en stor programpakke. Man trenger f.eks. ikke � bruke tid og penger eller � kl� seg i hodet for � installere nytteprogrammer som kontorpakke, bildebehandler, musikkspiller, ++
  20. I tillegg til � basere seg p� � st�tte ISO- og frie/�pne standarder fullt ut, har GNU/Linux i tillegg st�tte for de fleste propriet�re standarder. Slik som SMB, Flash, .doc, .xls, CAD og .psd og de fleste andre defacto standarder.
  21. Muligheten til � installere propriet�r programvare p� samme m�te og like enkelt som fri programvare. Med systemer som CNR "Click'n'Run" kan de programmene du beh�ver installeres p� en sikker m�te, bare ved ett enkelt museklikk. CNR oppdager n�r du fors�ker � gj�re noe du ikke allerede har et program installert for og kommer med et programforslag for deg, og alt du trenger � gj�re er � trykke p� "Ja"-knappen for � installere. CNR er et system utviklet av Linspire, men implementeres ogs� i neste versjon av Ubuntu, "feisty fawn", som kommer med en endelig utgave i April 2007. Med CNR kan man dessuten se hva andre mener om programmet man er i ferd med � installere. Med CNR kan du lese anbefalninger og sjekke popularitet for du installerer programmet, slik slipper du � teste alle programmene (som kommer i et n�rmest overvelmende antall) f�r du velger ett.
  22. GNU/Linux inneholder mye programvare som kanskje kan v�re kjent fra ditt n�v�rende system. For eksempel disse eller disse. Noe som gj�r at det blir lettere for deg � l�re deg � bruke GNU/Linux. Hvis du ikke har blitt overbevist nok av � lese denne listen over fordeler med GNU/Linux til � bytte ut ditt n�v�rende system, kan du iallefall bytte ut noen av de programmene du bruke i dag med frie alternativer, og nyte noen av fordelene som fri-programvaremilj�et kan tilby. Men, merk at de fleste argumentene p� denne listen gjelder bare hvis du benytter GNU/Linux.
  23. Er du en programvareutvikler og lager programmer p� GNU/Linux med de verkt�yene som f�lger med GNU/Linux, kreves det vanligvis veldig lite innsats for � f� programmene dine til � virke ogs� p� andre operativsystemer. Om du representerer en bedrift, kan dere utvide kundegrunnlaget for programmet deres betydelig p� en kostnadseffektiv m�te ved � benytte GNU/Linux med verkt�y som wxWidgets, OpenGL, OpenAL eller Ogre3D som utviklingsplattform. Dette er blandt de mange tingene som gj�r GNU/Linux til en foretrukket plattform for programvareutviklere.
  24. GNU/Linux kan tilby h�y driftstabilitet sammenlignet med andre operativsystemer. F�rre avbrudd i driften p� grunn av systemfeil eller maskinvareoppgraderinger. GNU/Linux holder maskinen din moderne omtrent dobbelt s� lenge som alternativene.
  25. GNU/Linux er utviklet for � v�re et ekte flerbrukersystem. Du kan la mange brukere benytte den samme maskinen. Alle instillingene og endringene som hver enkelt bruker gj�r, lagres i brukerens eget hjemmeomr�de. Forskjellige brukere kan logge inn til hvert sitt spr�k, skrivebordsmilj� og instillinger, slik som utseende, bokmerker o.l. uten at brukerne har tilgang til de andre brukerne sine filer, instillinger eller bokmerker. GNU/Linux kan ogs� enkelt settes opp som tjener i en tynnklientl�sning.
  26. Rask og enkel installasjon.
  27. Kan innstalleres som script og dermed uten brukerinteraksjon. F.eks p� en server uten skjerm, en router eller annet uten skjerm eller med defekt skjerm/skjermkort.
  28. Meget bra st�tte for OpenGL, uten fare for at st�tten forsvinner, reduseres eller kun gis i f.eks bedriftsversjoner i kommende OS.
  29. St�tter virtualisering rett ut av boksen.
  30. GNU/Linux kan kj�res p� alt fra de eldste 286-maksinene til de nyeste Core 2 Duo maskinene, powerpc, sparc og cell, m.m. Forskjellige distribusjoner har forskjellige maskinvarekrav og du finner alltid en distribusjon som lar deg bruke maskinen din til det du vil bruke den til, uansett hvor gammel maskinen er eller hvilken type, men selvsagt innenfor fysiske lover.
  31. Dine kjente og kj�re propriet�re programmer, som du forh�pentligvis har betalt for, har som regel frie, �pne og gratis alternativer/erstatninger, som enten er bedre enn de propriet�re eller fullt ut i stand til � erstatte dem for vanlige brukere. Her har du en nyttig liste. Mange alternativer finnes ogs� til andre platformer, men det finnes langt flere frie programmer som kun finnes til GNU/Linux.
  32. Rundt 20.000 forskjellige frie programmer lett tilgjengelig v.h.a. et tastetrykk via pakkesystemet.
  33. Hvis du akkurat n� ikke finner et fritt alternativ som kan l�se et programvarebehov, s� kan kanskje wine, CrossOver eller Cedega hjelpe deg � kj�re det programmet du allerede er vant med, men p� GNU/Linux.
  34. Man f�r gratis support fra offisielle supportfolk p� enkelte av distroene. F.eks Ubuntus LTS-utgaver (Life Time Support).
  35. Markedsanalytikerne er enige om at fri programvare er framtiden. I f�lge Wikipedia har interessen for Linux �kt med omlag 77% i gjennomsnitt pr �r i perioden 2002-2006.
  36. Digital Restrictions Management (DRM) er s� innebygget i andre opertivsystemer at det ofte blir til hinder for brukeren. Har du noen gang opplevd at maskinen ikke har latt deg gj�re det du bad den om � gj�re, slette en fil eller lignende? Det er ikke �nskelig og du slipper slike problemer som DRM skaper i GNU/Linux, selv om du kan spille av DRM-"beskyttede" filmer/musikk. En forklaring p� hvordan dette virker av Richard Stallman og en tekst om hva DRM gj�r for deg og en litt mer humoristisk video. Hvordan kan du stoppe DRM? Og hvordan kan din protest bli h�rt?
  37. "Trusted" computing (group) er en multi-milliard-dollar organisasjon som best�r av flere store akt�rer innen maskinvare, programvare og underholdningsbransjen som har g�tt sammen for � danne en organisasjon som fronter det de kaller "Trusted" computing. Bruker anf�rselstegn, fordi det de er i ferd med � skape er datamaskiner som "Trusted" Computing Group kan stole p�, men som skaper det motsatte av et trygt milj� som brukeren kan stole p�. En viktig video, alle m� se og l�re mer her.
  38. Programvare som er verdig din tillit. GNU/Linux er ogs� mye sikrere enn mange av alternativene, men det var egentlig ikke poenget med dette argumentet. Poenget med dette argumentet var � framheve tillitsbegrepet fra punktet om "trusted computing" punktet. Det ser ikke ut som det kom klart nok fram til � begynne med. Her er en viktig video, alle m� se, som forklarer begrepet veldig godt.
  39. GNU/Linux gj�r det enkelt � installere et dual-bootsystem, (et system med to eller flere operativsystmer p� samme maskin), og fjerner ikke muligheten til � starte andre operativsystemer uten at du vil det selv.
  40. Programmet GParted er genialt til � partisjonere med. Kan kj�res rett fra en LiveCD slik at man f.eks kan endre st�rrelsen p� samtlige partisjoner p� harddisken, inkludert OS-partisjonene. GParted finnes ogs� som en egen distro.
  41. Nettlesere som eksempelvis Mozilla Firefox, som er standard nettleseren for Gnome, retter seg mot � st�tte internasjonalt aksepterte webstandarder fra W3C. Noe som gj�r at nettsidene vises slik de er ment � vises. B�de SVN/Nightly versjonen av Firefox og Konqueror er blandt de nettleserne som passerer Acid2-testen.
  42. Gnome's Epostklient, Evolution er av mange regnet som den beste epost og kalender applikasjonen som er � oppdrive. Den har et utallig antall egenskaper og st�tter alt som er av epost-tjenere samtidig som den er vident akseptert som en av de absolutt mest brukervennlige epost og kalender programmene som eksisterer.
  43. Det finnes i dag en rekke l�sninger for media center. GNU/Linux har flere programmer for dette. Et av de mest kjente er MythTV. Fordelen med denne l�sningen er at opptak fra TV eller radio kan spilles av p� andre maskiner og/eller dvd-spillere. Dette er i sterk kontrast til andre operativsystemer som krypterer filene dine med DRM, som medf�rer at de bare kan spilles av p� den maskinen du brukte til opptaket. Slik urimelighet unng�r du med � bruke GNU/Linux, som ikke har DRM innebygget, og kommer aldri til � f� det.
  44. Edutainment-pakkene tilbyr mange frie og gratis l�rerike lekeprogrammer og sm� spill myntet p� l�ring for sm� barn.
  45. Mange frie/gratis spill som kan installeres gjennom det vanlige pakkesystemet. Alt fra kabaler, minerydding, sjakk og sudoku, flysimulatorer, SuperTux, Wormux, FreeOrion, FreeCiv, FreeCol, Neverball til MMORPG og mange fler.
  46. Alle de s�te maskottene (Pingviner, frosker osv) OK, dette er et skikkelig sm�jenteargument, men like fullt et positivt argument. :D Hvem kan vel motst� disse?
  47. Memtest86+ er ofte et oppstartsvalg p� mange distroer. Dette gj�r at man bare trenger Linux-CDen for � teste rambrikker for feil eller ustabilitet ved overklokking.
  48. Gratis. Det koster ikke mer enn nedlastingskostnadene � skaffe seg GNU/Linux eller andre frie programmer. Slik vil det alltid fortsette � v�re, s� lenge Internet eksisterer. Man slipper ogs� ubehagelige og unyttige utgifter til oppdatering.
  49. Du har muligheten til � selv v�re med � videreutvikle eller forbedre de programmene du er vant til � bruke til daglig.
  50. Du kan v�re sikker p� at det ikke finnes kode skrevet av statlige etterretningstjenester i systemet ditt dersom du bruker GNU/Linux. Om man politisk sett er for eller mot overv�king og avlytting av befolkningen s� er det kanskje ikke s� behagelig � tenke p� at en selv kanskje blir det? Kilde, kilde2 og kilde3
  51. Linux kan regne riktig ogs� n�r det kommer til kilobyte, megabyte osv. Menes det n�yaktig en million Byte s� st�r det ogs� Megabyte (MB). Menes det 2^20 Byte s� st�r det ogs� MebiByte (MiB). Linux f�lger alts� ISO-standarden. :)
  52. Anti-Virus er store ressursspisende u�nskede programmer man slipper i GNU/Linux.
  53. Anti-Adware/Anti-Spyware har man ikke bruk for i GNU/Linux fordi man har ikke de problemene som den slags programmer pr�ver � l�se.
  54. Mange programmer som kommer under andre frie lisenser som for eksempel BSD og MiT.
  55. P� GNU/Linux kan man v�re helt sikker p� � slippe � se uventede bl� skjermbilder som forteller deg at du m� sl� av og p� maskinen, og kontakte leverand�r hvis du fortsetter � se den etter en omstart. Hvis du allikevel savner disse bl� skjermene kan du installere de som en skjermsparer som du kan kose deg med, mens du mimrer og savner den gode gamle tiden.
  56. Ubestridet best out-of-the-box st�tte for maskivare minker behovet for � lete etter og installere ekstra drivere og programvare rett etter installasjonen. N�r ting virker rett ut av boksen forenkler det installeringen betydelig.
  57. Muligheten til � slutte � piratkopiere programvare. Du kan f� all den programvaren du vanligvis trenger til ditt hjemmebruk og det meste eller alt du trenger i profesjonell sammenheng, enkelt og gratis. I tillegg kan du f� kildekoden til programmene.
  58. Slipper � installere det p� harddisken for � teste det. Installasjonscd'n kommer ofte i et format som gj�r at du starter opp og f�r kj�re og se hvordan GNU/Linux er � bruke. Disse liveCD'ne komme ofte med mye programvare, som bildebehandling og kontorpakker. Hvis du vil, kan du starte installasjonsprogrammet inne fra live-milj�et som et vanlig program (med snarvei p� skrivebordet). Derfor kan du ogs� spille kabal eller surfe p� nettet mens du installerer. GNU/Linux kan alts� kj�res fra CD/DVD-plater og minnepinner.
  59. Et av de operativsystemene som kan kj�res p� flest forskjellige arkitekturer. Du kan alts� velge den versjonen som passer den datamaskinen du har, enten det er en vanlig pc eller Macintosh, 32-bit eller 64-bit. Selvsagt er alle versjonene fullversjoner uten noen urimelige begrensninger. GNU/Linux kan ogs� brukes som operativsystem til servere. Faktisk kj�rer 45% av verdens servere i dag en eller annen form for Linux. Hvilket operativsystem tror du Google bruker? Den stabilitet og sikkerhet som GNU/Linux kan tilby er viktig for servere. Siste Linux kjerne har til og med st�tte for Playstation3 � noe som gj�r at du kan bruke GNU/Linux p� den. Dette er enda sv�rt nytt, men allerede n� kan man lese om gode tilbakemeldinger fra brukere som setter pris p� � kunne skrive, lese mail, surfe p� Internet direkte fra spillkonsollen. Ingen andre OS er s� fleksibel som GNU/Linux.
  60. Gleden av � bruke frie programmer som fungerer slik de er ment � gj�re, uten reklame.
  61. Muligheten til � pr�ve ut helt oppdaterte utviklingsutgaver av alle programmene, mens de er i utvikling, sekunder etter at utvikleren gjorde siste endring.
  62. Det finnes flere skrivebordsmilj� for enhver smak eller behov, og det er enkelt � skifte mellom dem. Du kan til og med installere flere skrivebordsmilj� p� samme system. Eksempelvis Gnome, KDE og Xfce. Men det finnes fler. B�de skrivebordsmilj�ene og GNU/Linux kan skreddersys akkurat slik du vil.
  63. Mange forskjellige utgaver/distribusjoner som dekker forskjellige �nsker eller s�rbehov (som bare kan dekkes gjennom en egen utgave). Siden alle distribusjonene bygger p� samme fundament, linux-kjernen og gnu-verkt�yene, er det enkelt � bytte distribusjon uten at man m� l�re alt p� nytt igjen. Om man er usikker p� hvilken distribusjon man burde velge, kan man ta en titt p� distrowatch eller Linux Distribution Chooser.
  64. Den beste tekniske st�tten fra brukermassen noe operativsystem kan vise til. I tilfelle du skulle trenge hjelp med noe. Du finner brukerforum (som dette) b�de p� norsk, engelsk og mange andre spr�k. Hvis man �nsker live-support, finnes det aktive irc-kanaler for b�de GNU/Linux og andre frie programmer.
  65. Entusiastiske og interesserte brukere som har meninger om det de driver med og som det er lett � knytte kontakt med og diskutere med gjennom forskjellige kanaler p� Internet.
  66. Du kan velge � bruke det fordi du selv �nsker � bruke det.
  67. Bygger p� prinsipper som frihet og det � vise mennesklighet overfor andre, som er betydningen av ordet ubuntu. Free Software Foundations definisjon p� fri programvare er et program som du st�r fritt til � bruke, studere, redistribuere og forbedre som du selv vil.
  68. Man l�rer mye man ellers ikke ville gjort. Noe som kan hjelpe deg i jobbsammenheng. S� er det er g�y � l�re nye ting.
  69. Det operativsystemet som gir deg mest eyecandy (om du vil). Eksempelvideoer, fra youtube: 1, 2, 3.
  70. Du kan selv bestemme n�yaktig hvor mye eller lite eyecandy du vil ha.
  71. Du kan skifte alt av hurtigtaster eller hvordan ting skal virke selv.
  72. Har ikke et inneffektivt register som treger ned systemet og m� renses for ting som ikke skal v�re der i tid og utide.
  73. Muligheten til � endre p� absolutt alt du vil, b�de det du ser og det du ikke ser.
  74. I GNU/Linux sitt GUI/brukergrensesnitt kan du enkelt fjerne og legge til de knapper du vil, endre themes, installere eller fjerne 3D effekter som utnytter GPU/grafikk-kort. Man kan forandre og flytte p� absolutt alt selv, hvis man vil. Her bestemmer du.
  75. Slipper risikable tredjepartsprogrammer myntet p� � optimalisere eller endre skrivebordet eller systemet ditt.
  76. Slipper � starte maskinen p� nytt hele tiden. Maskinen kan st� p� i m�nedsvis og fortsatt v�re like responsiv. Den eneste oppdateringen som krever en restart er om du oppdaterer kjernen, men selv da kan du velge � fortsette � la maskinen kj�re helt til du selv velger � starte den p� nytt. GNU/Linux vil aldri mase om at du skal starte maskinen p� nytt p� grunn av en oppdatering. N�r eller om du vil sl� av eller starte maskinen er helt opp til deg selv.
  77. Hele systemet kan oppdateres ved hjelp av et enkelt, brukervennlig og tidsparende program. Du trenger bare � skrive inn passordet ditt for � oppdatere hele operativsystemet og alle programmene dine med de siste sikkerhetsoppdateringene, eller for � oppgradere hele operativsystemet og alle programmene til neste versjon.
  78. GNU/Linux opptar relativt liten plass p� harddisken.
  79. Feil rettes generelt raskere i fri og �pen kildekode. Man mottar sikkerhetsoppdateringene raskt og varsles automatisk. Man kan laste de ned og installere de enkelt via det vanlige pakkesystemet.
  80. Muligheten for � kj�re grafisk grensesnitt over en kryptert SSH forbindelse eller gjennom Telnet.
  81. Det er ikke mulig � ha en piratkopiert versjon av GNU/Linux. Du kan derfor bruke GNU/Linux med god samvittighet uansett hvilke kanaler du skaffet deg det gjennom. Selv om kopien din er lastet ned fra piratsider er det lovlig � b�de legge det ut p� piratsidene og � laste det ned derfra. Faktisk oppfordres du til � gi bort all GPL lisensiert programvare s� mye du �nsker eller vil.
  82. Distribut�rene eller utgiverne har ikke behov for � kj�re un�dvendige programmer som overv�ker systemet ditt og sjekker om du kj�rer en genuin (ikke-piratkopiert) utgave.
  83. Du kan selv ha full innsikt i all nettverkskommunikasjon til og fra systemet ditt.
  84. Man slipper � l�se opp eller aktivere operativsystemet innen 14 dager, som om man installerte en demoutgave. GNU/Linux er fullstendig og ferdig installert med en gang installasjonsprogrammet har gjort seg ferdig.
  85. Med GNU/Linux slipper man at produsenten av operativsystemet lanserer en ny versjon av operativsystemet. For deretter � lage nye programmer og st�ttebiblioteker kun til den nye versjonen. Noe som gj�r at nye programmer fra tredjeparter kun kan kj�re p� den nye versjonen av operativsystemet. Noe som igjen f�rer til at du m� kj�pe den nye versjonen av operativsystemet for � f� til � bruke nye programmer eller spill. Bruker du GNU/Linux kan du v�re helt sikker p� at du alltid har tilgang til b�de siste versjon av operativsystemet og at du kan kj�re siste utgave av programmer og spill uten � m�tte kj�pe en ny utgave av operativsystemet.
  86. Noen Linux-distroer, blant annet skolelinux er oversatt til Samisk. Dette er en stor fordel for b�de unger og voksne som ikke er like st�dige i Norsk eller andre spr�k som de er i Samisk. Fordelen gjelder selvf�lgelig ikke hele verdens befolkning, men det er like fullt en fordel.
  87. Kan kj�res p� PCer uten harddisk. Dette kalles Liveboot. Veldig kjekt om man vil kj�re p� en PC uten � klusse til operativsystemet, redde ut data ved kr�sj eller annet.
  88. Det finnes Linux-distribusjoner som kan kj�res rett fra minnepinner, slik at du kan bruke ditt favoritt OS p� andres maskiner, selv om de bruker noe annet som du ikke vet hvordan du skal bruke.
  89. Det finnes Linux-distribusjoner som kan innstalleres fra, eller kj�res fra mini CD'er eller mini DVDer. Dette er mest for skrytefaktoren og kuriositeten sin del, men det finnes ogs� praktiske bruksomr�der: F.eks kan man gi ut versjoner av programvaren sin, presentasjoner, infomateriell eller andre ting p� sm� og pene CDer eller DVDer i kredittkortst�rrelse. Da kan man sikre at materiellet kan vises frem i et forutbestemt milj� og slippe f.eks problemer med manglende codecer eller lignende. Kan ogs� kj�res p� bedrifts PCer som ikke tillater folk � kj�re noe som helst fra OSet som er p� kontormaskina.
  90. Valgfri balanse mellom bruk av grafisk grensesnitt og kommandolinjebasert grensesnitt. Her kan DU velge det du foretrekker.
  91. Er veldig kjekt for de som har musesyke. Man kan faktisk bruke tastaturet til alt mulig i Linux. Tastaturbruk gir hendene mer varierte bevegelser og gir ikke s� stor fare for belastninsskader som et veldig muse-orientert grensesnitt.
  92. Gir spillutviklere muligheten til � lage egne LiveCDer med spillet sitt p�. Da kj�rer spillet i kjente OS-omgivelser og gir redusert fare for problemer og inkompatibilitet med annen programvare, spr�kversjoner, OS-innstillinger osv. Gir utviklerene en enklere oppgave med � feils�ke og lage korte produktsykluser. Dette gir DEG fordeler som mer stabile spill til lavere priser og som utviklerene har kunne bruke mer tid p� � lage pent, yte bra, med flere brett og kortere tid til det kommer oppf�lgere.
  93. Det finnes gratis og �pen kildekode CFD-l�sere (1, 2, 3, 4) til Linux. Dette er profesjonelle programmer som beregner fluidmekanikk p� ganske h�yt niv�. De billigste tilsvarende programmene for propriet�re operativsystemer koster en formue. (fra ca 30.000 kr i �rlige lisenser) Disse CFD-l�serene er ogs� mye mer fleksible med tanke p� optimalisering for enkelte problemer, for multiprosessering eller andre spesielle �nsker, enn det CFD-l�sere med lukket kildekode er.
  94. Utviklerne er vanligvis veldig �pne for forslag fra brukerne. Og mye mer �pne for innspill enn lukket-kildekode, kommersielle programvareutviklere. Og brukerne kan selv sende inn kodeflikker/patcher. Kilde: Linux til filmproduksjon, Mozillas Bugzilla.
  95. Mange forskjellige frie programmer for like oppgaver gj�r at du kan velge selv hvilket program du liker best.
  96. GNU/Linux er blitt veldig brukervennlig, men er samtidig sv�rt avansert og har kraftige verkt�y. Avanserte brukere setter stor pris p� de kraftige skall emulatorne, terminal og konsole, som gir deg full kontroll over hele systemet. Det er ogs� positivt for nybegynnere. Trenger du hjelp med noe kan du stort sett bare kopiere og lime inn de kommandoene som du f�r fra mer avanserte brukere via forum eller chat p� Internet. Alternativet er lange og knotete forklaringer p� hvordan du skal g� frem i grafiske menyer, som kan v�re forvirrende og tidkrevende. GNU/Linux er derfor noe du kan vokse med, ettersom det passer for alle - b�de nybegynnere og de mer avanserte. kilde
  97. Ingen avhengighet av dll-filer. Ingen risiko for at programmer ikke fungerer fordi dll'ene er d�rlig dokumentert eller inneholder bugs. GNU/Linux trenger dermed heller ikke noe cache-system for dll-filer (i ram eller p� flash) for � f� bra systemytelse.
  98. Friprogramvaremilj�et er allerede i dag den st�rste samlingen av utviklere som arbeider mot samme m�l. Interessen for GNU/Linux er eksplosiv, og har �kt i gjennomsnitt med 77% �rlig de siste 5 �rene. Man kan regne med at b�de antall brukere og utviklere vil fortsette � �ke voldsomt de kommende �rene. Vi kan derfor trolig se en voldsom utvikling for plattformen i den tiden som kommer.
  99. Musikkspilleren Amarok for GNU/Linux er kanskje den aller beste musikk avspillingsprogrammet som er skapt. Det kan dessuten benyttes til � kj�pe DRM fri mp3 musikk.
  100. Det finnes programmer som lar deg laste ned og forh�ndsvise tema og bakgrunnsbilder uten � m�tte bes�ke noen webside og lete de opp selv.
  101. Du bidrar i kampen om frihet. I den store sammenhengen om frihet i verden blir det kanskje bare en liten brikke, men likefult er det et lite steg p� veien.

Argumenter som ikke kom med

  1. � bruke GNU/Linux inneb�rer � st�tte Europa p� sikt i stedet for et amerikansk firma som tar mer betalt fra europere enn amerikanere
  2. Med dagens priser p� alternativ propriet�r programvare, kunne du kj�pt en Playstation 3 + 10-12 spill for det du sparer ved isteden � bruke GNU/Linux.
  3. I GNU/Linux st�r valgfrihet i h�ysetet. Liker du ikke startmenyen som f�lger med kan du enkelt velge en annen. Du kan videre endre p� startmenyens innhold slik du �nsker det. Her er det ikke noe som er integrert og derved fastl�st som i andre OS.
  4. Rask fil-kopiering/flytting (pr�v � flytte en haug filer i propriet�re OS, og s� i linux :cool: )
  5. Bedre tr�dstyring (skalerer bedre p� parallelle jobber enn propriet�re alternativer), noe som gj�r at det fungerer bedre i multicore og multiprosessorsystemer.
  6. GNU/Linux har bedre Numa-st�tte enn alternativene.
  7. Adgang til ledende kompilatorer for AMD CPU'er (Pathscale, Absoft).
  8. St�tte for alt av HPC hardware (h�ytytende node-interconnect osv.)
  9. Eneste klyngel�sning inntil nylig.
  10. Eneste operativssystem som kan brukes til alle slags oppgaver. Hvilket gir store bedrifter en reell mulighet til � bruke kun ett operativsystem.
  11. Lave driftkostnader (GNU/Linux kan overleve det meste av stemoderlig drifting, mye takket v�re at brukerne kan f� til s� mye p� egenh�nd, uten � ha rot-tilgang). GNU/Linux er den server-plattformen med de laveste anskaffelses- og de laveste driftskostnadene. kilde.
  12. Lavere kostnader til kundest�tte ved programvareutvikling for GNU/Linux (skyldes trolig at brukerne er p� et h�yere niv�).